Tekst og foto: Anders Ericson
Ordet ”kunnskaps-kolonialisme” (knowledge colonialism) inngikk i sørafrikanske Denise Nicholsons karakteristikk av den vestlige verdens, og særlig USA og EUs, politikk overfor Afrika og den tredje verden når det gjelder spredning av åndsverk, kunnskap og underholdning. Ikke minst det siste, for det er der de virkelig store pengene ligger, og det er dette mye graviterer mot.
|
|
 |
|
Denise Nicholson fra Sør-Afrika holdt et grundig og skarpt foredrag om trange kår for brukere av åndsverk i 3. verden |
|
Land som Sør-Afrika er under press for å inngå frihandelsavtaler for i det hele tatt å slippe til på eksportmarkedene med jordbruksproduktene og råvarene sine. Da blir åndsverk lett ei pølse i slaktetida. Her er det selgers marked, og sørafrikanerne må blant annet se langt etter de mest elementære unntak fra opphavsmannens enerett og vern. For eksempel kan ikke bibliotekvesenet i Sør-Afrika overføre bøker til punktskrift eller cd for blinde og svaksynte, noe som er sjølsagt i vår del av verden. Og tekster av landets egne forskere blir "låst inne" i internasjonale databaser, til markedspriser fastlagt i USA og Europa. Dermed står det mildest talt elendig til med den nødvendige balansen mellom opphavsmannens og brukernes behov, der offentlige bibliotek vanligvis er de eneste som stiller opp for de sistnevnte.
Møtet der Denise Nicholson var en av tre foredragsholdere, het
Libraries and free trade agreements og var noe av det siste faglige som skjedde på årets IFLA-konferanse. Svenske
Kjell Nilsson oppdaterte forsamlinga på WTOs frihandelsavtale GATS i forhold til biblioteksektoren. Han må kunne tolkes som betinga optimist, fordi flere land omsider har motsatt seg slike løsninger i EU, men det er fortsatt mulig at bibliotektjenester i framtida kan bli gjenstand for kjøp og salg over grensene. Når bibliotektjenester blir handelsvarer spørs det hvor lenge likhetsidealene og bredden i tilbudet opprettholdes, mente Nilsson. Faren for dette er særlig stor i land der biblioteka alt tar betaling for tjenester, da GATS bare gjør unntak for reine ikke-kommersielle tjenester og der det virkelig er offentlig monopol.
|
|
 |
|
Fra Discussion Group om folkebibliotek og demokrati. Etter at bildet ble tatt strømmet folk inn inntil ca 60 til slutt var tilstede |
|
Oppmøtet var svært godt på dette møtet, med anslagsvis to hundre mennesker. Det var det også på en
DG (
Discussion Group) om folkebibliotek og demokrati samme morgen. Rundt 60 mennesker fra alle kontinent var ikke bare til stede, men mange tok også ordet. Den danske bibliotekdirektør
Jens Thorhauge hadde en svært god hånd med møteledelsen, og flere viktige spørsmål ble så godt utlufta som bare mulig i løpet av to små timer.
Den digitale kløfta bekymret utviklingslandas representanter, mens den i verste fall interesserte i-landas bibliotekarer ganske sterkt. Det var stor enighet om at IFLA snart må komme med sitt position paper i forhold til
WSIS-møtet i Tunis i november, og det ble referert til IFLA-seksjonen for nasjonalbibliotekarer, som i løpet av konferansen i Oslo har vedtatt en resolusjon som ble sagt å gå i ”positiv retning” i forhold til tredje verden (lenkes opp til her når den er lagt ut).
Metoder for å nå igjennom til politikere ble et tema. Blant velmente råd var bl.a. å forberede tretti sekunders ”heis-taler” før man tilfeldigvis treffer en viktig politiker i heisen og å være mer målretta i valget av forbindelser.
Trond Minken fra Lillehammer anbefalte derimot å handle framfor å snakke, og viste til sitt biblioteks egenhendige invitasjoner til folkemøter om reguleringsplaner og liknende. Enkelte politikere og administratorer ble sure, men folk flest satte stor pris på det.
Torsdag ble aviskioskene rundt Plaza og Oslo S raskt tømt for dagens nummer av
Klassekampen, som brukte
ei dobbeltside på spørsmålet om bibliotekarenes støtte eller ikke til ”de uavhengige biblioteka” på Cuba. For deltakerne på de siste IFLA-konferansene og på
FAIFE-lista er dette en gjenganger: Ei gruppe USA-amerikanere og eksil-kubanere har i flere år arbeidet for at IFLA aktivt skal fordømme Castros og regime samt bibliotekvesen. Tidligere har
FAIFE (IFLAs komite for ytringsfrihet) vedtatt relativt balanserte resolusjoner som kort sagt støtter og fordømmer det som støttes og fordømmes kan, mens derimot den amerikanske bibliotekforeninga ALA aldri har villet gå inn på Castro-motstandernes premisser. De har derimot gjort egne undersøkelser på Cuba og valgt å ikke støtte aksjonen.
Klassekampen skreiv torsdag at en anti-Castro-resolusjon denne gangen ville bli lagt fram for IFLAs høyeste råd. Det skjedde likevel ikke. Aktivisten
Robert Kent, som blant annet er beskyldt for å være CIA-agent, klarte ikke å få med seg noen lands representanter på forslaget sitt, etter forsøk bl.a. overfor delegasjonene til enkelte tidligere østblokkland.